torsdag 8. januar 2009

Jul med Biniam i Etiopia

Dette er et lite juleinnlegg om min første jul hjemmefra, og ikke minst min første og forhåpentligvis ikke siste jul i Afrika.

20. Desember startet min reise mot erobringen av mitt andre afrikanske land, og ikke minst til millionbyen Addis Abeba med sine godt og vel 5 millioner innbyggere.
Et aldri så lite kultursjokk kan man vel si, for ei som kommer fra Mbale som har ”mange”, ”nok”, eller ”for mange” innbyggere i følge dem selv. De forrige utsagnene betyr i tall ca 200 000 i følge statistikkene, bare for å ha fått det på bordet. For å begynne fra begynnelsen må jeg innrømme at en litt dårlig telefonlinje(etiopisk telefonlinje vel og merke), muligens gjorde at Biniam forstod det som han skulle møte meg 0745 på flyplassen, og ikke 1945 slik som det egentlig skulle være. Da en litt stresset Biniam ringte meg kl 0930, stod jeg derfor i dusjen i Uganda og ante fred og ingen fare, mens Biniam stakkars stod I Addis med blomster og familien på slep. Gleden var derfor(om mulig) enda større da vi endelig møttes lørdag kveld, og jeg fikk møte søsteren Betlhem og svogeren Elshaday som også var med på flyplassen. De tok meg med på en etiopisk restaurant, hvor jeg fikk smake på tradisjonell etiopisk mat. En utrolig hyggelig kveld, og et fantastisk koselig møte med både Biniam og Etiopia!

Ikke overraskende nok har mye av ferien gått ut på å møte familie og venner, og alle andre som vil ha sin dose med Biniam. Det var mildt sagt en god del mennesker, og skal jeg være helt ærlig kan jeg ikke huske en brøkdel av dem. Etter min mening lignet de fleste av dem på hverandre, og nær sagt alle ble introdusert som bror eller søster, selv om de egentlig kanskje var tremenning, venn, eller bekjent. Et nytt fenomen for meg som europeer, men det bekrefter jo selvfølgelig det mye omtalte fellesskapet som Afrika er så kjent for.



Dette er Biniams lille niese Aklesia som fyller 1 aar i februar. Hun sjarmerte oss helt i senk! Hans til hoeyre er ikke saa verst han heller <3

Selv om jeg har bodd i Afrika tre måneder allerede, er det utrolig spennende å oppleve den afrikanske familiekjærligheten på nært hold. En for alle, alle for en, er et uttrykk som gir helt ny mening for meg etter disse to ukene, og jeg tror vi individualistiske europeere har mye å lære om det å ta vare på hverandre. Biniam vokste opp hos besteforeldrene sine, og er derfor svært nært knyttet til bestemoren sin. Den søte lille damen på bildet under, har et hjerte på størrelse med hele Afrika, og er uten tvil et av de fineste menneskene jeg har møtt noen gang! Er ikke så rent lite stolt når jeg dessuten kan si at Biniam ligner svært mye på henne på mange forskjellige måter. Jeg og Mulunesh som bestemoren heter, hadde dessverre ikke noe felles språk, men jeg forstod heldigvis det hun følte mest for å fortelle meg, bije! Ordet betyr spis, og hun fikk som regel sagt det, før jeg hadde trødd over dørstokken, og uansett om vi egentlig akkurat hadde spist. Vi tilbrakte mye tid med henne, og de to andre søsknene som vokste opp sammen med Biniam.


Bestemor Mulunesh sammen med storebror Girum

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har snakket om det før, men etter å ha opplevd hva Etiopia har å by på av mat, føler jeg det er på tide å snakke litt om ugandisk mat. Ulempen med ugandisk mat er nemlig, at mat lages ikke for å nytes, men for å spises og mette. Dette fører dermed til at all maten jeg noen gang har fått servert, er helt manko på alt som heter salt og krydder. Å foreslå noe sånt som karri, chili og den slags ville omtrent være som å bestille sin egen billett til galehuset, og vi har til nå derfor ligget lavt og foreslått litt salt i ny og ne. Grunnet ugandisk kryddermangel, er mine smaksløker helt ute av drift, og jeg ble dermed ganske så rød i toppen da jeg smakte mitt første tradisjonelle etiopiske måltid. Etiopiere er nemlig ikke bare eksperter på kaffe, men også etter min mening på spenstig og på grensen til uutholdelig sterk mat. Enjera er brødet som spises til nærmest hvert eneste måltid, og som man spiser med en rekke forskjellige sauser og kjøtt. Dette spises selvfølgelig med hendene, og mine spise med hendene skills, har derfor nådd nye høyder de siste ukene. Det skal sies at det tok litt tid å komme dit, men etter noen dager gikk jeg f. eks fra å spise med begge hendene (og fjeset) til å spise med bare en hånd! Dessverre falt jeg helt tilbake på skratch da jeg ble servert spagetti i Enjera, og jeg hadde på slutten av måltidet spagetti både her og der. Det kan dessuten kanskje hende at spagettien på Biniam heller ikke var fullt og helt hans verk. Likevel vil jeg påstå at møte med etiopisk mat var en særdeles spennende og smakfull opplevelse, som med glede kan gjentas!

For å nevne litt andre ting Biniam tok meg med på, besøkte vi blant annet en dyrehage som lå midt i Addis hvor vi så løver, aper og skilpadder. Da jeg til nå har vært ganske skuffet over og ikke ha sett noen afrikanske dyr, er ganske så fornøyd og må si jeg bryr meg særdeles lite om jeg møtte løven i et bur eller på safari.
Vi gikk også og besøkte et ganske spesielt bad, med naturlig varmt vann hvor man kunne bestille varme dusjer og bad. Dette skulle imidlertid vise seg å bli en tålmodighetsprøve uten like, og jeg tror neppe jeg har satt så mye pris på en enkel dusj før. Etter ca 2 ½ time i ventekø, klarte nemlig noen (for en gangs skyld faktisk ikke meg) å miste billetten da han leke slåss med sin bror, og vi ble derfor forbigått av den ikke så alt for blide billettdamen. Et øyeblikk så det mørkt ut for den etterlengtede dusjen vår, men med litt hjelp fra en snill storebror, og et lite skuespill med en litt gebrokken amharisk fra Biniam som plutselig ikke kunne telle, var vi tilbake i køen igjen! Etter bare 10 min kunne vi derfor spasere inn i en helt forferdelig varm, på grensen til smertefull dusj.
For å komme oss litt ut av byen dro vi sammen med Betlhem, Girum og bestemoren til Biniam til en ny som heter Sodere. Dette ligger ca. 2 timer sør for Addis, noe som betyr at det er litt varmere og igjen ligner litt mer på klimaet i Uganda.I Sodere badet vi også i naturlig varmt vann, og koste oss med familien!

Når det gjelder jul og nyttårsfeiring ble det rett og slett ikke så mye av det, av den enkle grunn at de feirer ikke noen av delene på samme tidspunkt som vi gjør. Julen feirer de 6. Januar som var ca 3 dager etter at vi reiste, og nyttår feirer de like godt 11.september. Det må også nevnes at de for øyeblikket er i år 2001 da de regner på en helt annen måte enn vi gjør.
I forhold til nyttår hadde de nok ikke blitt hæla i taket på oss uansett, for jeg klarte selvfølgelig som jeg alltid gjør når jeg er ute og reiser og bli syk. Tyfoid var noe jeg ikke var spesielt godt kjent med, med som jeg nå er kommet mer en nok på nett med. Det anbefales forresten ikke, sånn hvis dere lurte.. Nyttårsaften for oss tok derfor slutt ca kl 2230 da jeg ble båret i seng, og jeg synes vel kanskje en smule synd på Biniam som fra den dagen ble min selvutnevnte barnepike/lege/slave. Likevel må jeg jo si at det er deilig å bli passet på, og jeg er utrolig takknemlig for at du passet så godt på meg Biniam!


Vi fikk sneket oss til et bilde ved siden av et juletre bare for aa faa litt julestemmning

Dette var altså en ikke så veldig kort oppsummering fra julen. Jeg ønsker alle et godt nyttår og håper dere har hatt en nydelig jul!

8 kommentarer:

Terje S. Skjerdal sa...

Bra at du endeleg kom deg til Etiopia!

- Terje S. Skjerdal

Mina Kanchan sa...

Så bra at du hadde det fint i Etiopia :) Og det så jo ut som du har kost deg masse :)
Vi savner deg veldig, jula var annerledes når du ikke var her, men det er bra du hadde det bra :) Glad i deg <3

Shilpa Eline Løyning sa...

Jeg hadde det veldig fint ja!
Selv om det var jo rart aa vaere uten dere ogsaa..
Glad i deg <3

Mina Kanchan sa...

Du må gå innpå min blogg:
www.minakanchan.blogspot.com

kos om du legger igjen noen kommetarer også vet du :)
Glad i deg <3

Maren sa...

Åh, det høres helt fantastisk ut, og på grensen til alt for eksotisk. Jeg er evig grønn av misunnelse! ;)

GOD JUL på etterskudd forresten, og GODT NYTTÅR (som tydeligvis er enda mer på etterskudd hvis vi skal ta det etter etiopisk kaldender).

Hvor går turen nå, skal du fortsette livet i Etiopia, eller er det et nytt afrikansk land som skal glede seg til Eline-inntog?

Glad i du<3

Shilpa Eline Løyning sa...

Dessverre dro jeg fra Etiopia loerdag 3.januar, skulle gjerne vaert der lenger! Heldigvis dro jeg tilbake til Uganda hvor jeg har 4 maaneder igjen foer jeg drar hjem til Norge.
Er deilig aa vaere tilbake paa jobb igjen! Tror ikke det blir noe nytt afrikansk land paa meg foer i mars, vi planlegger en liten svipptur til Kenya for aa fornye visumet, men det er jo ogsaa spennende!
Tusen takk for kommentar paa bloggen, det er utrolig koselig og betyr mer enn du aner aa hoere fra deg!

Gla i deg, du er bra <3

Thor Haakon Bakke sa...

Stilig. Hilse fra meg neste gang du prekar med han.

Kos fra Strømmekontoret :)

Shilpa Eline Løyning sa...

Saa koselig aa hoere fra deg!!
Haaper alt er bra med deg, kjaeresten og livet generelt! Tusen takk, det skal jeg gjoere!