3.uke i Uganda!

Naa har vi altsaa vaert her i tre uker, og merkelig nok foeles det ganske naturlig aa kalle vaart lille krypinn for hjemme! Jeg trives bedre og bedre, og merker at livet som ugander passer meg ganske bra.

Vi er enda i opplaeringsfasen, og har i loepet av forrige uke sett paa flere av CRO sine prosjekter. Vi var blant annet innom farmen, hvor barna laerer aa dyrke boenner og kaffe m.m og har ogsaa besoekt noen av skolene barna "vaare" gaar paa.


Kaffeboenner fra farmen til CRO

Noe av det som kanskje har gjort mest inntrykk paa meg, var da vi i forrige uke var paa home visit til noen av familiene som er tilknyttet CRO. Disse besoekene er ment for aa se hvordan boforholdene til barna er, og gi raadgivning og stoette til familiene. I et av hjemme vi besoekte, moette vi en bestemor med 15 barnebarn. Barna hennes og deres ektefeller var doede av Hiv, og laa alle sammen gravlagt rundt huset hennes. Bare et par dager foer vi kom hadde noen av barnabarna tatt med seg et fremmed gatebarn hjem. Dette hadde hun valgt aa taa til seg, og naa satt hun der med 16 barn, verdens minste hus, men til gjengjeld verens storeste hjerterom.
Sanne moeter, setter mildt sagt ting i perspektiv.

Afrika saann paa det rent teknske planet, er er kapittel for seg selv. Og at meg og Marit kommer til aa vaere perfekte husmoremner, og i tillegg handywomen saa det holder innen vi kommer hjem, er vi ikke i tvil om i det hele tatt. Aa lage mat i moerke paa primus,fange kakerlakker og andre uidentifiserte insekter, fikse alt fra dusj til vask og vannkoker selv, er hverdagskost, men likevel en utfordring som krever det vi har aa tilby av hjernekapasitet. Heldigvis er guttene vi bor med utroli beghjelpelige, og vi har hatt mange koselige kvelder med dem allerde!


James vaar gode nabo laerer oss aa vaske klaer!

Igjen maa jeg konkludere med at jeg koser meg veldig!
Haaper alle hjemme har det bra!


Linselus er det i hvertfall nok av paa CRO!