Eline i Uganda: Den lange reisen

Onsdag 1.oktober 2008

Det som i utgangspunktet så ut til å bli en uendelig lang reise over diverse land og kontiniter, viste seg å bli noe ganske annet, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvor tiden ble av. Ved nærmere ettertanke kan tiden muligens ha blitt sløst bort på tetrisspilling og andre firnurligheter, men det skal jeg komme tilbake til senere.
Reisen begyntefra Kjevik kl 0625 etter diverse tåredryppende avskjeder, og fortsatte til Amsterdam hvor vi møtte flesteparten av de andre norske studentene. Her samlet også Øst-Afrika gruppen seg som for øvrig kom fra det ganske land, og satte kursen mot gate F3, og flyet som skulle ta oss til Entebbe, Uganda.
Vi hadde da en 9 timer lang flytur foran oss, og jeg hadde en rekke aktiviteter planlagt for å holde meg selv i ånde. I planen inngikk blant annet lesing av pensum, bokrapport etc etc. Dette ble derimot raskt forkastet da meg og Marit (min telemakring av en resiepartner) oppdaget en ganske så facirenende liten sak av en fjernkonrtoll / telefonpå hvert vårt armlene.
Dette skulle vise seg å bli vår nye bestevenn og reisepartner, da den ikke bare kunne vise filmer, men også tvserier, musikk, og en rekke svært så underholdende spill for barn.(!) Her snakker vi enkel moro, og livets små gleder samlet i en og samme maskin! At det var begrenset hvor mange ord som ble utveklset mellom meg og Marit i løpet av turen, er vel i seg selv ganske søkt.
Vi landet i Entebbe kl 0800 lokal tid (Norge ligger en time før), og det tok ikke lang til før vi oppdaget at vi var på afrikansk jord. Etter en kvikk liten visitt på visumkontoret, ble vi motatt på de herligste to små afrikanske fruer som fulgte oss til taxiene som skulle ta oss til hotell Nob View i Kampala.
De som nå var samlet i Kampala var 8 stk som skulle til landene Uganda, Rwanda og Tanzania. Vi skulle tilbringe noen dager sammen blant annet for å besøke Den Norske Ambassaden , Strømme Stiftelsens kontor med mer. Det som først av alt stod på programmet var likevel å møte rådgiverne våre fra de forskjellige praksisstedene. Møte med sosialarbeideren Carolyn fra CRO ( Children Resort Outreach), var hjertelig av et kaliber jeg ikke klarer å få ned på papiret, og gjorde oss om mulig enda mer klare for p begynne å jobbe! Hun informerte blant annet om hva slags arbeid vi kommer til å gjøre på dagsenteret, og gav oss programmet for de neste to ukene. Planen er å sette oss inn i alle de forskjellige gruppene på dagsenteret , slik at vi så kan velge hvor vi helst vil jobbe. Slik jeg forstod det er det lov med litt mix and match, men i utgangspunktet skal en av oss jobbe som lærer og en som sosialarbeider. Læreren vil ta seg av enkel engelsk og swahiliundervisning, mens sosialarbeideren mer skal ta seg av barnas psykiske og fysiske helse. Uten at jeg er sikker på om det er mulig gleder jeg meg altså mer en noen gang, og ser frem til å slå meg ned i Mbale for en 7-mnds tid!
Etter 6 uker med forberedelser på Hald er jeg mer en klar for å starte mitt nye liv som ugander, og det føles som et privilegium at vi har fått sjansen til å få innsikt og innpass i en kultur som allerede har vist seg å være svært spennende og lærerik!